silence, stillscape

SPELET OM GARBORG OG BARAL

Fra havport til fjellport

Et møte mellom østlig og vestlig mytologi. Oppført i Esviken i Asker og på Tronfjell i Alvdal 2011. Forfattet av Erling Kittelsen og Arild Stubhaug. Spelet tok utgangspunkt i samtaler mellom Arne Garborg og den indiske yogien Sri Ananda Acharaya, kalt Baral. Somrene 1921 og 1922. Etter et manuskript av Bjørn Pettersen. 

En sjekte nærmer seg, to gudeliknende figurer styres inn av en rormann til brygga. De to går i land, båten forsvinner ut igjen, de legger seg til å sove. En del av myten om Njord og Skade som vekselvis sover ni netter i Noatun ved havet og ni netter i fjellet, Trymheim. Så står de opp og kryper ut av kostymene sine, snakker til hverandre som Hulda og Arne Garborg. Samtalen kommer inn på en invitasjon fra Baral om Garborg vil komme til Tronfjell i Alvdal for å snakke nærmere om å lage en oversettelse av Ramayana til nynorsk.
— Erling Kittelsen og Arild Stubhaug. Første linjene i manuset.
Njord lengter etter havet.  W.G. Collingwood

Njord lengter etter havet. W.G. Collingwood

Klikk på pil for å se flere bilder.

Spelet ble utpekt til årets signalprosjekt av Spelfondet. Vi mottok over 1 000 000 kroner i støtte. Sigve Bøe spilte hovedrollen som Arne Garborg. Jai Shankar spilte Baral og Hilde Olausson spilte Hulda Garborg. Urframført i Esviken, Asker 2010.  

Skal du stråle må du også
lytte samle stråleglansen
i ditt kammer, Rama skjuler
sorgen i sitt hjerte, hvordan
motta strålen, reflekter
småting som et verdensrike
finne Sita som vil dele
alt det fulle, alt det tomme.
— ERLING KITTELSEN, et av flere dikt han skrev til spelet, senere utgitt «Diktet løper som en by», 2010 Aschehoug. Rama er helten i det indiske eposet «Ramayana».

Bakgrunn
Baral inviterte Garborg til Tronfjell for å resitere den indiske klassiske teksten Ramayana, slik at de sammen kunne gjendikte hans sanskrit-versjon til norsk. Dette arbeidet, opptegnelser fra samtaler mellom de to ved Bjørn Pettersen, samt Garborgs dagbøker er de viktigste kildene til spelet. 
 
Baral (Sri Ananda Achrya Baral), hinduen som levde på Tronfjell i Alvdal i 30 år, døde fredsdagen 1945. Han var professor, en stor pedagog og også en sannyasin (en som forsaker alt for å søke opplysning). Hans kall ble å dra til Skandinavia, der han bosatte seg sammen med eleven, ingeniør Einar Beer. Han vakte oppsikt i bygda med turban og hvit hest. Samtidig kom han nær befolkningen og snakket med mange. Besøk fikk han også fra inn- og utland. Han skrev bok etter bok, alt fra metafysikk til muntre fjellsanger, utgitt på svensk, norsk og engelsk. Barals filosofiske bøker fikk kjempekritikker i The Times, The Scotsman, The Spectator, Dublin Express, New York times osv. 

Alvdal og Asker
Historiens tilhørighet til både Asker og Alvdal er bakgrunnen for valg av spillesteder. 
 
Samtaler i løpet av tiden Baral og Garborg hadde sammen, ble nedtegnet av Barals elev, Einar Beer. Disse er videre bearbeidet og kommentert av Bjørn Pettersen. Dette ledet Arne Garborg til stadig nye besøk i fjellbygda, samtidig som han bodde ved sjøen, i Asker, i over 30 år. 
 
Beer oversatte Anandas engelske versjon til riksmål som Garborg gjendiktet i heksameter til landsmål. Den samme Beer noterte også ned samtaler mellom Baral og Garborg og beskrev hendelser, blant annet opptrinn hvor også Hulda Garborg er med. Disse igjen er oversatt fra engelsk, bearbeidet og kommentert av Bjørn Pettersen. 
 
Fra havport til fjellport ved Erling Kittelsen og Arild Stubhaug
Vandringen fra hav til fjell og selvsagt dette første unike kulturmøtet mellom Øst og Vest, fanges opp av Kittelsen og Stubhaugs tekst, basert på grundig bakgrunnsarbeid og rik på historiske detaljer ikke tidligere satt på trykk. 
 
I dramatiseringen inngikk en rekke rytmiske strofer, små konsentrater av Ramayana, som kom innimellom og speilet det som skjedde. Melodiført av Jai Shankar, indisk tablaspiller. Han regnes som den beste tablaspilleren bosatt i Norden og har selv har forsket i Ramayanas originale rytmiske tonefølge. 
 
Spelet er nyskapende i form og innhold. Det peker både bakover og framover i tid, og var ment å være en stor og samlende begivenhet for lokalbefolkningen. 

Ramayana
Ramayana er ett av to store indiske epos. Ramayana er skrevet på sanskrit. Det består av syv bøker, hvorav de fem eldste i sin kjerne går tilbake til flere århundrer f. Kr. Det forelå sannsynligvis i sin nåværende form ca. 100 e. Kr. Forfatterskapet tilskrives Valmiki. Motiver fra Ramayana har til alle tider vært yndet i indisk diktning. Garborgs gjendiktning ble utgitt på Aschehougs forlag i 1922 under navnet «Rama-kvedet».

Rama kjemper sammen apeguden Hanuman mot demonen Ravana.

Rama kjemper sammen apeguden Hanuman mot demonen Ravana.

Fra prøvene i Asker.

Fra prøvene i Asker.

Rolleliste: 
Arne Garborg: Sigve Bøe
Baral: Jai Shankar Sahajpal
Hulda Garborg: Hilde Olausson
Marta Steinsvik: Arnhild Litleré 
Musikere:Jai Shankar Sahajpal, Shri Lal Sahajpal, Rohini Sahajpal, Mukesh Sharma

Manus: Erling Kittelsen og Arild Stubhaug
Produsent: du-store-verden! www.du-store-verden.no
Kunstnerisk ledelse: Erling Kittelsen
Regi: Erling Kittelsen og Piotr Cholodzinski
Regiassistent og sceneografi: Laura Vallenes
Kostymekonsulent: Anette Werenskiold
Prosjektledelse, scenografi og inspisient: Kristin Ellefsen
Arrangør Asker: Stiftelsen Stillscape ved Kristin Ellefsen

Amatører: Einar Beer: Morten Andreas Kise, Egnund: Ivar Mortensen, Miss Edvards og miss Jewson: Margaret Rustad og Elizabet Rustad, Lokal askerbøring: Ola Holst, Budeier: Alvilde Krohn-Nydal, Johan Galtung som barn: Edvard Ellefsen

 

Skade lengter etter fjellet.  W.G. Collingwood

Skade lengter etter fjellet. W.G. Collingwood