sakte klapper hun på gjenskinnet

En tilfeldig utvalg fra poesiboka mi

… gir det mersmak, kan du lese tilbakemeldinger og kjøpe boka under BUTIKK.

å dø før jeg dør
er pusten spent opp
på en ukjent gren

 

det er natt
og vi er fortsatt våkne

vi er natta som klyper
verdene i hverandre

 

en dag
løsner også hun fra treet
dette er sjansen hun får

 

hun er selv lampen
og den som pusser

til hun kan stige ut som en trofast
tjener

 

nå faller snøen  
og det er desember

elva renner fortsatt åpent
og minner meg om noe ukjent
som stiger

og fester seg som is og rim på greinene

 

min venn, mitt ansikt
hvor finner jeg ord for dette

når jeg bukker for stammen
blir jeg treet