stillspace

stillspace

om meditasjon

Moder Jord gir oss bokstavelig talt liv. Naturopplevelser kan være hellige. Naturen er hellig. Akkurat som Moder Jord og kroppene våre. Kroppen er vårt jordiske tempel. Gjennom ulike former for bevegelser, skriving og meditasjon, kan vi bli bedre kjent med oss selv, med vår kropp og vår sjel. Workshops er under planlegging.

Meditasjon kan for noen være et redskap for å oppleve en større indre ro, redusert stress, økt kreativitet. For andre kan det også være en spirituell kontakt. Det ene utelukker ikke det andre. Meditasjon inviterer til et større nærvær i livene våre. Aksept med det som er. Bli venner med oss selv.

Gjennom meditasjon kan vi bli  bevisst tankestrømmene våre. Observere dem, være med dem og la dem gå, istedenfor å dytte dem ned, tilbake til det ubevisste. Det er en praksis i å være helt tilstede i våre direkte erfaringer. Ufiltrert av tanker, konsepter og preferanser. Ikke-dømmende. Bli bevisst hvor mye tankene styrer livene våre, følelser og handlinger. Da kan vi leve og handle ut fra et visere sted i oss selv. På engelsk kalles det å «act» istedenfor å «react».


2019-2021 utdanner jeg meg til meditasjonslærer under Tara Brach og Jack Kornfields dyktige ledelse. Meditasjonsutdannelsen min kalles «Loving Kindness». Kort forklart, er det å utvikle kjærlighetsmuskelen, hjertet. For oss selv og de og det rundt oss. Det kan også handle om å bli bevisst og respektere våre og andres grenser. Utdannelsen er del av Vipassana tradisjonen. Vipassana betyr «å se tingene som de virkelig er».

stillspace

korte dikt

Short poems have meditative properties and possibilities. They have often recorded or led into states of awareness that come with meditation.
— Coleman Barks, Rumi The Big Red Book
slowdesign_stillspace_nå.jpg

fingre av konglefrø
åpner luka
bølger rundt kvisten
og lukten av forlatte stasjoner

 

hvem forlater mørke erter
og bønner som synker
et vendt eikeblad
når det speiler et øye

 

når vi er sammen
letter en fugl fra øyet

 

gresset åpnet en benk
og brevene ble stemplet med fjær

 

gi jorden vind
til det bare er ett vindu
igjen

 
Du skriver virkelig flott. Og det virker som om konsentratene blir stadig mer og mer intense. Diktene har denne umiskjennelige kvaliteten av at leseren bytter ut seg selv under lesningen. Kall det et lys, en vind, en lyd. Men noe skjer.”
— Øivind Hånes, forfatter - aug 17

stillspace

mystical sparkling light: Rumi & Shams

The whole universe is contained within a single human being – you.
— Rumi

DET BRENNER NÅR KJÆRLIGHETEN BANKER PÅ -

Rumi var en mystiker og poet som levde på 1300-tallet i Det Persiske riket. Han ansees av mange å være den største mystiske dikter som har satt sine bein på jorden. Rumis liv ble snudd på hodet da han traff den vandrende, ville og hellige Shams. Møtet med Shams transformerte Rumi fra en sober boklærd til en pasjonert søker av universell sannhet og kjærlighet. Etter at Shams forsvant, skrev Rumi ca. 70 000 doble vers, dikt!

Stillhet var kilden og inspirasjonen til Rumis dikting. Mange av hans dikt signerte han med «stillhet», - diktets forfatter.

Rumi er kjent. Færre har hørt om Shams. Disse historiene, som beskriver viktige hendelser i livet til Rumi, er del av et større Rumiprosjekt jeg jobber med.

Jeg ble introdusert til Rumi og hans diktning, da den amerikanske forfatteren Coleman Barks leste Rumis poesi på Stilhetsfestivalen i Asker 2001. Det ble for meg starten på en lang reise inn i Rumis poesi og liv.

Takk til forfatterne Gro Dahle og Erling Kittelsen, som er tålmodige konsulenter.

roses-1254557_700.png
 
birds-nest-411754_700.jpg

Shams lengter etter en venn. En han kan dele sine bilder med. En han kan synge med. Le. Dunke i ryggen. Til ordene flyr opp gjennom halsen. Ut av munnen. Ut i et blått landskap. Fylt av rosiner. Epler og drager. Inne i oss selv. Lenger inn. Til noe mykt. Vart. Et fuglerede. Shams svinger seg opp på det grå eselet. En rytme i leggen. Dagen er våken. Kanskje i dag, tenker han. Kanskje jeg møter han i dag? Støvet virvles opp i lette sirkler. Små spor.

 


glass-984457__480.jpg

Året er 1217. Rumi legger øret til bakken. Alt er pakket. Faren sier de skal sale kamelene etter frokost. Mongolene er på vei. De er rasende mange. Faren løfter teglasset til munnen. Rumi ser ut av vinduet. En ufrivillig skjelving. Balkh er alt han kjenner. De vasker hendene i stillhet. Rir ut.

 
chestnut-2810489_1280.jpg

Shams går inn i et kratt. Tornene risper opp huden. Holder skjorten fast. Shams løsner plagget. Fortsetter innover. En kjerne ruller nedover skallet. Løvene nøler og snur. Linjene følger tommelen. Mumler vers mellom leppene. Friske urter og blomster våker. Syv himler. Jorden. Steiner. Furukongler. Modne bringebær. En myk kjole og reven gjemmer seg i kurven. En fjær faller uten lyd mellom skuldrene. Skriver: Disse ordene er til dere dere uten alder

 
peacock-feathers-3617474__480.jpg

Da Shams løfter Kaaba. Reiser menn seg fra bønneknær. Ser hverandre tørste i øyene og gjemmer en ring i flammene. Papegøyen prøver å synge som en nattergal. Natten blir et dyr. Setter opp et skjult teater på programmet. Lyser mennesket mellom leppene.


chair-3209341_700.jpg

Året er 1231. Pusten forlater to fugler. Kroppen løsner fra det synlige. Synker villig mellom to blå ekorn. Munnen full av tørr jord. Hender av bark og slynget honning. Rumis far, Baha al-Din er død. To år etter at han kom til Konya. Tårer drypper på et hode uten slør. Forlater hester, stoler og klær. I 40 dager er dette det eneste som beveger seg mellom de sørgende.

 
cave-1835823_700.jpg

Året er 1244. Rumi kaster en brødbit i munnen. Svinger ut døra. Steller hesten. Leder den i raskt skritt mot markedsplassen. Disiplene følger tett etter. Rumi vifter bort en flue. Tørr på tungen. Hesten stamper, kneiser med hodet. Rumi åpner en bok og begynner å lese høyt. Et fremmed ansikt trenger seg frem mellom mennene. Øynene synker inn i Rumi. Den fremmede bryter inn:
-Hvordan synger du for fugler som ikke er født?
Rumi lukker boka. Former leppene. Slipper ut en tone så full av sår at fuglene på hustaket straks letter. Bryter kvist. Bygger et rede på hodet til Rumi.
Shams forstår han har møtt den han leter etter. En venn han kan dele spørsmål om fugler med. Sammen rir de tilbake til Rumis hule. I 40 dager verken ser eller hører noen andre til Rumi eller Shams.



stillspace

om signatur i stillhet

En av mine store inspirasjonskilder er sufipoeten Melvana Rumi (1207-73). I den amerikanske forfatteren Coleman Barks oversettelser. I Rumis samtid var det vanlig at diktere signerte diktene med sitt eget navn. Rumi, derimot, signerte dem ofte med "stillhet". Stillheten var kilden til hans dikt. Jeg kan ikke påkalle meg den samme autoriteten som Rumi. Men jeg vil gjerne komme i den samme skapende tilstanden som han var. Det er en kreativ kraft som er tilgjengelig for oss alle.

Mitt diktprosjekt startet med at jeg gjendiktet Rumis dikt. Så prøvde jeg svardikt. Nå ser jeg på diktene hans som en inspirasjonskilde til min egen diktning. Det er med Rumi som med alle andre historiske skikkelser. På et plan skjer de her og nå, i dette øyeblikket. Som alt annet. Mer viktig enn den historiske skikkelsen Rumi, er essensen som strømmet gjennom ham - og poetene før ham, som han var inspirert av. Jeg ønsker å være en del av denne strømmen, pålogget. I mitt eget språk. Vi må alle finne vårt eget språk.

 

 

stillspace

symbolsk betydning av klær i diktning og billedkunst

I Lallas diktning går stoff og mangel på stoff ofte igjen i hennes diktning. Beskrivelser av henne er som regel at hun synger naken.  I Coleman Barks introduksjon om henne skriver han:

Hun er mest kjent for å vandre og danse naken mens hun sang sine sanger. I den ekstatiske linjen fra hasidimer og sufier forente hun den rene glede av væren, og smeltet så sammen med det, slik at den rene formen av ”Lalla”, som hun ofte adresserer, så ut til å være plagg nok. Hennes oppmerksomhet observerer kroppen, men identifiserer seg ikke med den.
— Coleman Barks, Lalla Naked Song

Klede, stoff eller klær, går igjen som metafor eller symbol i mange kunstverk, myter og religiøse fortellinger. Den greske myten om de tre musene, døtre av guden Zevs og havnymfen Eurynome, er tolket av en rekke kunstnere, blant annet Botticelli. Slik tolker Joseph Campell denne myten og bildet:

I noen kunstneriske representasjoner, ser man guddommen og på hans høyre står de tre nådegaver. Musene er kledd, fordi i mysteriet er dekket til i kunsten. Den endelige åpenbaring er det nakne mysteriet i seg selv. Den første av de tre musene er Eufrosyne, som sender ut energien fra Apollo til verden. Den andre er Aglaia, som bringer energien tilbake. Den tredje er Thalia, som omfavner dem begge. [...]
— (Joseph Campell, Thou art that, Transforming Religious Metaphor, s. 16, 2001)

stillspace

kroppen - vårt tempel

Jeg er på besøk hos en forfatter. Han spør om jeg har lyst på en kopp te. - Ja, svarer jeg. Han henter noen Pukka-teposer. – Ser du på kroppen som sjelens tempel, spør han.

Kropp er viktig. Den er vårt tempel. Å være tilstede i hele kroppen er like avgjørende som å tømme sinnet for tanker gjennom meditasjon. Er du bevisst pustens bevegelser gjennom hele kroppen, forsvinner tankene automatisk.

«Pust med hele kroppen!» oppfordrer Will Johnson i boka aligned, relaxed and resilient. Gjennom pusteøvelser viser han oss hvordan vi kan erfare enheten mellom pust og kropp, slik til vi tilslutt kan erfare hvordan alt er forbundet. Å sanse at alt dirrer av liv. Will har en hjemmeside og et prosjekt han kaller «embodiment», som kan oversettes med «legemliggjørelse»http://www.embodiment.net/

body is like dust and soil
soul is like the wind

soul kicks up the dust
and through the dance of particles
soul is revealed

so let’s say your soul
looks a lot like dust and soil
and another soul
meets you in that dust

the whole universe
will start to dance
particle by particle
to your tune
— Will Johnson
NESTE DANS

min venn, mitt ansikt,
hvor finner jeg ord
for at

når jeg bukker for stammen
er jeg dansen,
blir jeg treet,

fortsatt språkløs
skjelver kroppen i vinden.
— Kristin Ma Ellefsen



stillspace

tilstedeværelse i hverdagen

The real beauty of mindfullness lies in its ability to transform the moment-to-moment passage of our everyday lives into an aspect of practice that is every bit as important and valuable as the time we spend sitting on our cushions.
— Will Johnson

Ordene på disse sidene kan virke store. Som designer Marianne skriver: «StillSpace har et svimlende utgangspunkt, veldig spennende, men samtidig utfordrende å forholde seg til.»

Det handler om de små skrittene vi trår hver dag. Øve oss på være tilstede i de små hverdagslige gjøremålene. Når vi vasker oss, kler på oss, går ut døra, snakker med naboen.

Være tilstede i pusten. Hvor er du når du da?

stillspace

«å dø på korset»

Jeg er ikke religiøs. Religioner oppstår som frosset vann i kjølvannet av personer med mystiske erfaringer. Vi kan alle ha tilgang til mystiske erfaringer. Til livets store gåter.

Organized religion, is a defense against having the religious experience.”
— Carl Jung
What is it you want to do with your one and precious life?
— Mari Oliver

Vi krangler om den fysiske umuligheten at «Jesus» kunne stå opp fra de døde «tredje dag». Fortellingen er et bilde på hva vi alle har tilgang til, i oss selv. Hva er virkelig? Den fysiske verden eller psykiske? Drømmenes verden? En annen verden? Er de to? Er de ett? Folk fleste erfarer dem som adskilte verdener. De er den samme når vi forstår.

«Å dø på korset» er å gi seg over til en større vilje enn sin egen. Hvert øyeblikk har dette potensialet i seg. Hvert bevisste pust. Dette er essensen av «tilstedeværelse i øyeblikket». "Womb of the present moment."  Verden (din verden) skapes på nytt hver gang du puster.

 

 

stillspace

ville du ofre en bit av lillefingeren for å skrive? Om skrivedisiplin.

Kaffe åpner hjertechakraet. Kanskje er det derfor jeg lager meg en god espresso før jeg setter meg ned for å skrive. Med fare for å bikke over i en helsespalte, er kaffe sunt i følge en god venninne. Sammen med noe søtt (dette blir bedre og bedre) styrker det skjoldbruskkjertelen (www.wildwood.no ).

Viktigere enn ritualer er disiplin.

Nylig var jeg på et skrivekurs med Jan Kjærstad. Han kom selvfølgelig inn på dette med å sette av tid å skrive. Han kjenner folk med geniale idéer til tekster, men som sjelden får festet dem på papiret. Som i følge Kjærstad ville kuttet av en bit av lillefingeren for å være forfatter istedenfor redaktør. Vel, da er det vel bedre å sette seg ned med det blanke arket? Eller siden hvor annenhver setning er overstrøket. Erfarne forfattere sier de ikke skriver, de omskriver.

When asked about rewriting, Ernest Hemingway said that he rewrote the ending to A Farewell to Arms thirty-nine times before he was satisfied. Vladimir Nabokov wrote that spontaneous eloquence seemed like a miracle and that he rewrote every word he ever published, and often several times. And Mark Strand, former poet laureate, says that each of his poems sometimes goes through forty to fifty drafts before it is finished.
Susan M. Tiberghien, One Year to a Writing Life: Twelve Lessons to Deepen Every Writer's Art and Craft

De venter ikke på inspirasjon. (Mer om inspirasjon i ett annet innlegg.)  De skriver. Punktum. Rådene er mange, 20 minutter hver dag. Stå opp tidligere, eller plott inn i kalenderen et skriverom etter middag. Kjærstad: «I begynnelsen av forfatterskapet var jeg ringevikar i skolen. Da jeg kom hjem etter fire timer var jeg så sliten av jeg ikke en gang orket å lese Dagbladet. Så var det middag til familien osv. Så om du ikke klarer å sette av en fast tid hver dag, om du har en familie du må ta hensyn til, kan du for eksempel spørre om du kan få sette av tre lørdager til å skrive. Eller om ferien kan fordeles så du får et par uker for deg selv til å skrive.»

Uansett koker det ned til å ha disiplin.  Lage en rytme, ha en plan du følger. Frister.