silence, stillscape

SPELET OM GARBORG OG BARAL

Fra havport til fjellport

Et møte mellom østlig og vestlig mytologi. Oppført i Esviken i Asker og på Tronfjell i Alvdal 2011. Forfattet av Erling Kittelsen og Arild Stubhaug. Spelet tok utgangspunkt i samtaler mellom Arne Garborg og den indiske yogien Sri Ananda Acharaya, kalt Baral. Somrene 1921 og 1922. Etter et manuskript av Bjørn Pettersen. 

En sjekte nærmer seg, to gudeliknende figurer styres inn av en rormann til brygga. De to går i land, båten forsvinner ut igjen, de legger seg til å sove. En del av myten om Njord og Skade som vekselvis sover ni netter i Noatun ved havet og ni netter i fjellet, Trymheim. Så står de opp og kryper ut av kostymene sine, snakker til hverandre som Hulda og Arne Garborg. Samtalen kommer inn på en invitasjon fra Baral om Garborg vil komme til Tronfjell i Alvdal for å snakke nærmere om å lage en oversettelse av Ramayana til nynorsk.
— Erling Kittelsen og Arild Stubhaug. Første linjene i manuset.

Klikk på pil for å se flere bilder.

Spelet ble utpekt til årets signalprosjekt av Spelfondet. Vi mottok over 1 000 000 kroner i støtte. Sigve Bøe spilte hovedrollen som Arne Garborg. Jai Shankar spilte Baral og Hilde Olausson spilte Hulda Garborg. Urframført i Esviken, Asker 2010.  

Skal du stråle må du også
lytte samle stråleglansen
i ditt kammer, Rama skjuler
sorgen i sitt hjerte, hvordan
motta strålen, reflekter
småting som et verdensrike
finne Sita som vil dele
alt det fulle, alt det tomme.
— ERLING KITTELSEN, et av flere dikt han skrev til spelet, senere utgitt «Diktet løper som en by», 2010 Aschehoug. Rama er helten i det indiske eposet «Ramayana».

Bakgrunn
Baral inviterte Garborg til Tronfjell for å resitere den indiske klassiske teksten Ramayana, slik at de sammen kunne gjendikte hans sanskrit-versjon til norsk. Dette arbeidet, opptegnelser fra samtaler mellom de to ved Bjørn Pettersen, samt Garborgs dagbøker er de viktigste kildene til spelet. 
 
Baral (Sri Ananda Achrya Baral), hinduen som levde på Tronfjell i Alvdal i 30 år, døde fredsdagen 1945. Han var professor, en stor pedagog og også en sannyasin (en som forsaker alt for å søke opplysning). Hans kall ble å dra til Skandinavia, der han bosatte seg sammen med eleven, ingeniør Einar Beer. Han vakte oppsikt i bygda med turban og hvit hest. Samtidig kom han nær befolkningen og snakket med mange. Besøk fikk han også fra inn- og utland. Han skrev bok etter bok, alt fra metafysikk til muntre fjellsanger, utgitt på svensk, norsk og engelsk. Barals filosofiske bøker fikk kjempekritikker i The Times, The Scotsman, The Spectator, Dublin Express, New York times osv. 

Alvdal og Asker
Historiens tilhørighet til både Asker og Alvdal er bakgrunnen for valg av spillesteder. 
 
Samtaler i løpet av tiden Baral og Garborg hadde sammen, ble nedtegnet av Barals elev, Einar Beer. Disse er videre bearbeidet og kommentert av Bjørn Pettersen. Dette ledet Arne Garborg til stadig nye besøk i fjellbygda, samtidig som han bodde ved sjøen, i Asker, i over 30 år. 
 
Beer oversatte Anandas engelske versjon til riksmål som Garborg gjendiktet i heksameter til landsmål. Den samme Beer noterte også ned samtaler mellom Baral og Garborg og beskrev hendelser, blant annet opptrinn hvor også Hulda Garborg er med. Disse igjen er oversatt fra engelsk, bearbeidet og kommentert av Bjørn Pettersen. 
 
Fra havport til fjellport ved Erling Kittelsen og Arild Stubhaug
Vandringen fra hav til fjell og selvsagt dette første unike kulturmøtet mellom Øst og Vest, fanges opp av Kittelsen og Stubhaugs tekst, basert på grundig bakgrunnsarbeid og rik på historiske detaljer ikke tidligere satt på trykk. 
 
I dramatiseringen inngikk en rekke rytmiske strofer, små konsentrater av Ramayana, som kom innimellom og speilet det som skjedde. Melodiført av Jai Shankar, indisk tablaspiller. Han regnes som den beste tablaspilleren bosatt i Norden og har selv har forsket i Ramayanas originale rytmiske tonefølge. 
 
Spelet er nyskapende i form og innhold. Det peker både bakover og framover i tid, og var ment å være en stor og samlende begivenhet for lokalbefolkningen. 

Ramayana
Ramayana er ett av to store indiske epos. Ramayana er skrevet på sanskrit. Det består av syv bøker, hvorav de fem eldste i sin kjerne går tilbake til flere århundrer f. Kr. Det forelå sannsynligvis i sin nåværende form ca. 100 e. Kr. Forfatterskapet tilskrives Valmiki. Motiver fra Ramayana har til alle tider vært yndet i indisk diktning. Garborgs gjendiktning ble utgitt på Aschehougs forlag i 1922 under navnet «Rama-kvedet».

Rama kjemper sammen apeguden Hanuman mot demonen Ravana.

Rama kjemper sammen apeguden Hanuman mot demonen Ravana.

Fra prøvene i Asker.

Fra prøvene i Asker.

Rolleliste: 
Arne Garborg: Sigve Bøe
Baral: Jai Shankar Sahajpal
Hulda Garborg: Hilde Olausson
Marta Steinsvik: Arnhild Litleré 
Musikere:Jai Shankar Sahajpal, Shri Lal Sahajpal, Rohini Sahajpal, Mukesh Sharma

Manus: Erling Kittelsen og Arild Stubhaug
Produsent: du-store-verden! www.du-store-verden.no
Kunstnerisk ledelse: Erling Kittelsen
Regi: Erling Kittelsen og Piotr Cholodzinski
Regiassistent og sceneografi: Laura Vallenes
Kostymekonsulent: Anette Werenskiold
Prosjektledelse, scenografi og inspisient: Kristin Ellefsen
Arrangør Asker: Stiftelsen Stillscape ved Kristin Ellefsen

Amatører: Einar Beer: Morten Andreas Kise, Egnund: Ivar Mortensen, Miss Edvards og miss Jewson: Margaret Rustad og Elizabet Rustad, Lokal askerbøring: Ola Holst, Budeier: Alvilde Krohn-Nydal, Johan Galtung som barn: Edvard Ellefsen

 

Skade lengter etter fjellet. W.G. Collingwood

Skade lengter etter fjellet. W.G. Collingwood

skrivecoach

skriving & bevegelse

«Skriv med hele kroppen!» Utsagnet falt under temaet: "Tre regler for å skrive en god fortelling." Jan Kjærstad holder Inspirasjonsskrivekurs og følger opp med å svare: «Dessverre vet ingen hvem hva de tre reglene er. Alt er lov. Våg å skrive slik dere har lyst til å skrive.» MEN ET TIPS HAN KOM MED ER Å BEVEGE KROPPEN MENS VI SKRIVER.

Dette er et selvsagt et slag i siden for alle som mener det er fy og reise seg fra skrivestolen og henge opp en klesvask til tørk (som forøvrig er en svært undervurdert aktivitet) mens vi skriver. Eller du reiser deg og lager en kopp velduftende te. Selv passer jeg på å ha notatboka ved siden av meg mens jeg vasker huset til god musikk. Eller luker i grønnsaksbedene. Går ut med søpla. Eureka! Plutselig ser jeg en ny mulighet på setningen jeg har omskrevet for n't gang. Jeg har en tilbøyelighet til å jobbe for mye, også med skriving. Et tips jeg en gang fikk, var å regelmessig ta en pause, reise meg, åpne ytterdøra, stikke hodet ut og trekke dypt inn frisk luft. Gjerne med en finger som vekselsvis lukker venstre og høyre nesebor. ANBEFALES!

Forfatter Julia Cameron, verdenskjent for sine inspirerende skrivetips, understreker igjen og igjen betydningen av å gå lange turer for å få inspirasjon og fordøye idéer og tekster. Sette på yndlingsmusikken og danse.

Når alt dette er sagt, er det selvsagt ikke så enkelt som at alt du skriver når du beveger deg blir bra på første forsøk (se innlegget om Skrivedisiplin). Det er også stor forskjell på om teksten skal forbli privat eller deles med flere. Forfatter Gro Dahle, som jeg også har gleden av å bli kurset og veiledet av, og som er rå på å skrelle av klisjeene i språket mitt, gir følgende tips: TA SÅ MANGE SKRIVEKURS DU KAN!

Rumi danset mens han diktet. Historiene er flere. I en versjon begynte han å snurre rundt en søyle i bakgården mens han resiterte dikt i sorg av tapet av sjelevennen Shams. Resultatet ble som vi kjenner 25 000 svimlende vers i hans hovedverk Masnavi.
— Kristin Ma Ellefsen (Poesibrev)