Alle ytre former er del av vår natur.

Alt i naturen er et bilde av noe annet, formløshet gitt form. Naturen ble lesbar for meg på nye plan da jeg åpnet meg for flere av de frekvenser som omgir min kropp. 

Vår ytre natur speiler vår indre natur. Det er viktig å pleie begge deler gjensidig oppmerksomhet. Den ytre natur er metaforer for vår indre natur. Fugl, fjell, tre. Jeg ønsker å utforske naturens metaforer, og bli dem mer bevisst gjennom skriving og formidling. Mytologiske fortellinger er fulle av metaforer og innsikter om naturen, og dermed om menneskets bevissthet. Den ytre natur eller omgivelser har også språk, der det utveksles signaler og energi på andre frekvenser enn de vi de vi til daglig kanskje fanger opp. Et eksempel, trærne danner til sammen en stor hjerne som uavbrutt sender signaler til hverandre. Vi sier gjerne at vi  kan hente krefter i naturen. Mindre kjent eller akseptert er det kanskje i vår kultur at vi kan hente informasjon fra naturen og være i en dialog med den. Enkelte opplever å ”gå i ett med naturen”. 
 

---

2010: Kunstprosjekt ved Kristin Ellefsen & Jorunn Hansvedt:

Prosjektet handler om nye muligheter og veier for å se og forstå natur på. Dette er et prosjekt for ”åpen tenkning” rundt natur, kunst og vitenskap i møter mellom ulike disipliner (musikk, poesi, kunst, mytologi, biologi osv). Visningsformer kan være utstillinger, poesiframføringer, artikler, essays, dialoger, workshops, foredrag etc.
 

"Jorunn Irene Hanstvedt is an artist who works in many different medias. In the first period after graduating she was mostly working with sculpture, installations and video. For the last 10 years she has been concentrating on photography,although she is also still doing projects with objects and installations, often with textile objects. At SOFT Hanstvedt will show new works made especially for this show.

Jorunn Irene Hanstvedt graduated from The Academy of Arts in Oslo in 1991. She also has a degree in textiles from National College of art and design in Bergen from 1985. After graduating she has shown her works frequently in galleries both in Norway and abroad. Her works is represented both in private and public collections. In 1996 she got the PS1 studio program in New York, where she lived and worked for most of the time until 2003. Her studio is today in Ekely in Oslo. Hanstvedt was engaged as professor 2 in the textile department at The National College of Art in Oslo from 1997 to 2003." SOFT gallery

Jorunn stillte ut i Galleri Esviken 2009 og 2010, dette var ett av hennes verk, Dessert:

---

Prosjektet har sin forløper i:

2008: ÅRSTIDSKALENDER/LANDART & youngSCAPE kuratert av Kristin Ellefsen
Brukhåndverk/-kunst: Trine Gotaas
Billedkunst: Janine Magelssen, Leif Hauge, Anne Widen & Astri Gülderstern
Eventyr og sang: Birgit Landsverk

2010: GALLERI ESVIKEN kuratert av Kristin Ellefsen
Naturdialoger som del av Stillhetsfestivalen Esviken, Asker, med Jorunn Hanstvedt, Astrid Nondal, Sandra Lorentzen og Kristin Frogner.

2011: GALLERI ESVIKEN/STILLHETSFESTIVALEN kuratert av Kristin Ellefsen i samarbeide med Jorunn Hanstvedt, Janine Magelssen og Tora Augestad
Naturforståelse:
- Billedkunst ved Marie Sjøvold & Ludvig Friberg, Maja Nilsen, Anne Karin Jortveit & Dyveke Sanne
- Poesi og fortellinger ved Lisa Starr (USA), Martin Shaw(UK) og Arne Ruste.

Maja Nilsen www.majanilsen.com

Anne Karin Jortveit http://www.madstun.no/blog/prosjektrom-anne-karin-jortveit/

Om Mari Sjøvold www.sjovold.no og Ludvig Fribergs prosjekt In person:

In Person fokuserer på individet i massen. Insekter blir sett på som små terrorister. De biter, stikker og klør hvis man kommer for nærme. Formerer seg som pesten, og de holder en våken om natten. Et møte med noen insekter kan til og med ende med døden. De fleste har ingen problem med å drepe et insekt. Slå det i hjel med en avis eller hendene. For hvor mange insekter har man vel ikke drept under en gåtur i skogen, eller en kjøretur på motorveien. Men hvem bryr seg? Det er jo bare insekter. Det er jo så mange av dem.

”Betydningen av insektene og de øvrige landlevende leddyrene
er så stor at menneskeheten trolig ikke ville overleve mer enn 
noen måneder dersom de forsvant. De fleste pattedyr, fugler og 
krypdyr ville også dø ut relativt snart. Deretter ville de fleste 
blomster og plantene forsvinne og med dem mesteparten av skogene 
og klodens øvrige naturtyper på landjorden.”
(fra boken «The diversity of life» (1992) E. O. Wilsen)

I vårt prosjekt har vi fanget norske insekter, bysset dem i søvn, lagt dem på ryggen og ventet til de våknet. Ved å filme prosessen fra de ligger sovende på ryggen, til de våkner opp og forsvinner avgårde, ønsker vi å se nærmere på deres karakter. Det er ikke lett å se disse små individene i de store massene og igjennom store forbier til små skapninger. Hvis vi kan vise disse små krypende unikumene, vil det skape en større toleranse? Trenger vi individuelle symboler og helter for å forstå massene?
Prosjektet er støttet av Fond for Lyd og Bilde.

 

---

"Vi fikk være de turistene vi var. Snart dro dansen til de ulike san-gruppene oss inn. De ikke bare danset, de banket sammen med rytmen og åpnet av og til slusen, gikk i transe, kroppen ble liggende forlatt, ånden var vel der fortellingene tok til. De ble så tydelig hva slags rytmisk felt jazz, rock og negro spiritual var født i. Alt er født og utvikler seg, vi kutter navlestrenger og står på egne føtter. Disse danseføttene svevde i noe annet, noe de ikke forlot, som likevel bevisst ble ført videre, bevisst i motsetning til naturgitt. Derfor lager sanfolket en fordypning i sitt begrep om naturen og lar sine åndevesener tumle i den, reise i den, identifisere seg med den, påvirke den og finne sin plass i den. De går inn og gir natur en dekning i egen erfart logikk."

Verden banker, historier fra Sanfolket, 
Erling Kittelsen og Roger Avenstrup, Aschehoug 2008
 

---

"- Selv stein er levende." ARNE NÆSS, filosof og dypøkologist

---

Illustrasjon: Emil Johnson Ellefsen, 1996

---